Skal du være den kule, eller den strenge?

Den viktigste oppgaven foreldre har er å gjøre barna klare for den store verden. I boka "Hjelp! Tenåring i huset", skrevet av tanketreneren Line Langaard Solberg, får du lese om historier du kan kjenne deg igjen i, og som skal gi deg verktøy til hvordan du skal på best mulig måte takle slike situasjoner selv.

Det kan ofte være vanskelig å finne ut hvilken forelder man vil være, skal jeg være den strenge eller den kule? Eller kanskje begge deler?

Hva slags oppdrager vil du være?

Solberg mener det kan være nyttig å stille seg disse spørsmålene for å finne ut av nettopp det. Hva slags oppdrager vil jeg være? Den prinsippfaste autoriteten, den ettergivende og medgjørlige, den tydelige og respektfulle, bestevennen, den omsorgsfulle, den kjærlige, den forståelsesfulle, den kravstore, tilretteleggeren, hjelperen, veilederen, den strenge? Eller kanskje en blanding? Hva slags rollemodell vil jeg være for ungdommen min og for vennene hans/hennes? Selv om det kan virke som om tenåringen ikke følger med på det du sier, får han/hun med seg mye mer enn du tror. De observere og lærer av alt de voksne gjør, i følge Solberg.

Sitter du på mobilen under middagen og skal bare svare på en jobbmail, vil også de automatisk tenke at det er greit med mobil ved middagsbordet. Hvorfor skal du få lov og ikke de?

Fra bladet KK januar 2019

Foreldre vil ha kontroll

Er du ofte bekymret for tenåringen din? Spesielt for utfordringene ungdomstiden fører med seg? Festing, rus og sex kan være vanskelig å snakke om. Eller er du kanskje bekymret over at han eller hun ikke skal mestre skolearbeidet? Føler du kanskje at barnet ditt ikke har venner?

Solberg tror at mye av foreldres bekymring rundt barnet handler om et ønske om å ha kontroll. Du vil gjerne vite hva som skal skje, og ha oversikt og kontroll på situasjonen.

Ungdomstiden handler om å at foreldre skal gi slipp på denne kontrollen. Foreldres rolle skal endre seg fra å ha full kontroll over barna, til å lære dem hvordan de selv kan ta kontroll over sitt eget liv. - Du må våge å stole på at den omsorgen, støtten og lærdommen vi har gitt dem gjennom barneårene vil bære frukter i ungdomsårene, skriver hun i boka si.

Grunn til bekymring?

Ungdomstiden kan ha mange oppturer og nedturer. Den ene dagen kan være veldig bra, mens den andre kan være veldig dårlig.

Uansett situasjoner er tenåringer flinke på å stenge omverden ute, og vil aller helst bare takle med problemene sine selv.

Du som forelder vil selvsagt vite hva som har skjedd, være der og støtte. Men det er ikke alltid så lett, eller lurt.

I kapittelet "oppturer og nedturer" skriver Solberg at det da er viktig å bare være der, vise at du er tilgjengelig og samtidig respektere hennes/hans ønske om ikke å dele sine tanker og følelser med deg. Ikke still masse spørsmål eller bank på døra hver time. Det kan gjøre ting verre. Du må legge vekk dine følelser, og respektere at barnet ditt trenger litt tid.

Tiden for å snakke

Det kan være vanskelig å vite når det perfekte tidspunktet for en samtale er. Ofte er det også vanskelig å holde en samtale levende fordi de eneste svarene du får tilbake er «ja», «nei», «bra», «kanskje» eller «vet ikke».

Line Solberg forteller til KK at den beste muligheten for å snakke er under de små stundene. I bilen på vei et sted er en kjempemulighet. Da er ikke de voksne så påtrengende, og tenåringen trenger ikke å se dem i øynene.

Middagsbordet kan også være en god mulighet. I tillegg kan man vurdere om man skal begynne med «oppsummeringssamtaler». På slutten av uka eller måneden tar man en prat om hva alle i familien (eller de som er til stede) har vært gjennom.

Hva slags utfordringer man har hatt, nedturer og oppturer, noe man gleder seg til, noe man gruer seg til og mye mye mer. Dette kan være en supermåte å få tenåringen til å åpne seg. Han/hun kommer ikke til å føle seg pressa av de voksne, men er heller en del av samtalen.

Samfunnsaktuelle temaer kan også være en sikker vinner. Temaer som du vil høre hele familiens mening om. Det kan være om å bruk av sosiale medier, spredning av nakenbilder, mobbing, bruk av rusmidler eller andre temaer som tenåringen kan være opptatt av. På den måten blir han/hun også engasjert i samtalen.

Les hele artikkelen på KKs nettside her