De vanligste tabbene tenåringsforeldre gjør
Som tenåringsmor har jeg vært for sint, for streng, for utydelig og for masete. Og det tror jeg ikke jeg er alene om, sier Line Langaard Solberg, tanketrener og forfatter av boken Hjelp! Tenåring i huset.
– Gjør så godt du kan, vær åpen om at du også gjør feil – og si unnskyld. Da lærer ungdommene det samme, sier hun. Det essensielle er å være tilstede for tenåringen sin, vise interesse og sette grenser.
— Det er viktig å ha god dialog. Min opplevelse er at foreldrene blir stadig mer bekymret. De ønsker at ungdommen skal lykkes, men opplever at barna møter press, både på skolen og blant venner.
Da Line Langaard Solbergs tre barn var tenåringer var også hun ofte bekymret og stresset: — Jeg bekymret meg for at ikke barna skulle mestre alt vi ønsket. Mange har inntrykk av at det står så dårlig til med ungdommen. Men husk at det går bra med de aller fleste, og at mange melder om at de har god kontakt med sine foreldre.
Artikkel fra Plusstid 2019
Mange konfliktområder
Allikevel er det mange konfliktområder når du har tenåring i hus. Det er uenighet om skjermtid, innetider, søvnbehov og om det er greit å hjemme alene når mor og far skal bort.
— Det kan bli mange krangler. Men vit at ting går i faser, og at det som regel går over. Jeg tenker det er viktig å bevisstgjøre foreldre angående akkurat det, sier tanketreneren.
Line Langaard Solbergs tips er å tenke gjennom rollen din som tenåringsforelder. Hva slags forelder vil du være for dine barn?
— Det er ikke lenger så stort skille mellom barn og voksne. Vi foreldre er også på sosiale medier, og det er nesten ikke grenser for hva vi kan gjøre der. Mange foreldre blir usikre på rollen sin i denne fasen. Mitt budskap er at du skal være den voksne, slik at ungdommen kan være den som vokser. Det innebærer at du må sette grenser for ungdommen din.
Men vit at å sette grenser ikke behøver å bety at du må være autoritær: — Med det første barnet var jeg altfor sint og streng. Jeg hylte og skrek, og klarte ikke å kontrollere følelsene mine. Jeg gjorde mange feil den gangen. Jeg ble fort sint og oppfarende, med en «jeg bestemmer-holdning», innrømmer hun.
Det er mye lurere å heller høre med ungdommen hva han eller hun tenker. Vær nysgjerrig på barnet dit, og innby til dialog.
— Bak sinne ligger det ofte redsel, og det er det viktig å være klar over. Så vær klar over at du kanskje må jobbe med bekymringene dine også.
Sett grenser
— Dagens foreldre er i større grad enn tidligere opptatt av å være kompis med tenåringene sine. Vi har også fått begrepet «curlingforeldre», som handler om å skåne barna fra kjedsomhet eller ubehag, hvor foreldre legger godt til rette for at barna skal få en mest mulig behagelig reise på vei til voksenlivet. Hvor vidt dette gjør de unge bedre i stand til å møte vanskeligheter, motgang og stress kan nok diskuteres, påpeker Guro Brakestad, familieterapeut i Samtaleverkstedet.
Hun snakker ukentlig med unge mennesker som har flyttet hjemmefra, og det som går igjen hos mange er blant annet flytende grenser. De har savnet en omsorg som satte mer grenser og sa mer nei, da det rett og slett ble for mye de måtte, eller fikk lov til, å finne ut av selv.
— Når barnet vokser opp med en type omsorg som både lytter og anerkjenner følelsene, men som også setter grenser, blir barnet i større grad i stand til å se andre og sette grenser i møte med andre. Mens vokser barnet opp med mer utydeligere eller uklare grenser, kan man som ung og tidlig voksen streve mer med å finne ut av hvor egne grenser går for hva man kan håndtere og ikke, hva som skaper stress, eller hva som egentlig er viktig å bruke tid på av alt som virker viktig, understreker hun.
Det kan derfor være lurt å ta en liten timeout i blant, snakke sammen som voksne, og videre med tenåringene om de ulike triggerpunkter for stress:
— Et generelt tips er å legge en slik samtale til et tidspunkt som alle er forberedt på og enig om, framfor å forsøke å snakke om disse tingene når man er midt i heten eller stresset. Vi mennesker er ofte dårlige på å se ting utenfra når vi står midt i det.
Velg dine ord med omhu
Ifølge tanketrener Line Langaard Solberg er en av tabbene mange tenåringsforeldre går i, at de velger «feil ord». Bruker du ordet må hele tiden, kan det fort oppfattes som mas, noe som fører til at ungdommen lukker ørene. Vil, skal eller kan er bedre ord når du snakker med ungdommen din. Si hvordan i stedet for hvorfor.
Ofte sier foreldre det vi ikke vil at ungdommen skal gjøre eller være: «Ikke forsov deg», «Ikke sykle for fort» og «Ikke glem ditt og datt». Det er bedre heller å ha fokus på det du vil skal skje, som «Husk gymtøy og matpakke».
— Snakk heller til barna om det du ønsker at skal skje. Prøv å ikke mas for mye. Velg ut hvilke kamper du skal ta. Det er kanskje ikke så farlig at det er rotete i gangen? Kanskje du kan tåle litt kaos så lenge tenåringen er hyggelig og blid?
Vær også oppmerksom på hvordan du selv er. Er du hyggelig og imøtekommende eller sitter du med nesa ned i telefonen, og er sur og stressa? Det er lett å peke på andres feil, men samtidig viktig å se hvordan du selv er også.
— Det er lurt å bli oppmerksom på mønstre i familien. Hvordan reagerer og kommuniserer dere med hverandre? Oppdager du reaksjonsmønsteret i familien kan du også bli oppmerksom på å gjøre noe annet. Prøv å bytte litt på rollene, og overrask litt med hvordan du møter familien, avslutter Line Langaard Solberg.
Les mer her