Bli en god tenåringsforelder
Vennskap, karakterer, prestasjonsjag, sosiale medier. Stadig flere tenåringsforeldre bekymrer seg for hvordan det skal gå med ungdommen deres, mener forfatter Line L. Solberg, og tror hun vet en viktig grunn til det. Og ikke minst; hvordan foreldre kan hjelpe tenåringen gjennom den tøffeste tiden
av Christine Gulbrandsen, 21. mai 2019
– Jeg opplever at det er stadig flere tenåringsforeldre som bekymrer seg mye for ungdomstiden barna er på vei inn, sier Line L. Solberg, adjunkt og tanketrener for barn- og ungdom. Hun mener bekymringene er spesielt knyttet til hvordan tenåringene skal klare seg; hvordan de vil gjøre det på skolen, om de kommer til å passe inn i de sosiale miljøene, hvordan de kommer til å forholde seg til alkohol og rus, og om de bruker for mye tid på dataspilling og sosiale medier.
Solberg har kurset og jobbet med tenåringer og tenåringsforeldre i mange år, og forteller at et økende antall foreldre kontakter henne for å få hjelp til å takle bekymringer om barnas ungdomstid og fremtid. – Jeg tror dette skyldes at de vokser opp i et samfunn der nesten alt er grenseløst og åpent, ikke minst på sosiale medier. Det har ført til økt fokus på prestasjoner, og på det å være mest mulig vellykket. Vi måles og sammenlignes kontinuerlig med andre, både på skole- og idrettsprestasjoner, på hvor sunne vi er, hvor mange venner vi har – og hvor smarte og flinke vi er. Når vellykkethetskravene ungdommen møter blir tydeligere og høyere, øker også foreldres bekymringer for hvordan det skal gå med deres barn, forklarer Solberg. Dette beskriver hun også i boken ”Hjelp! Tenåring i huset”, som hun gir ut i disse dager.
– De fleste har det bra
Forfatteren håper at ungdommenes hverdag vil endre seg i retning av mindre måling og prestasjonsfokus – og større tilfredshet med den man selv er. – Jeg håper det kommer en motkultur mot presset sosiale medier fører med seg. Likevel kan de fleste bekymrede tenåringsforeldre roe seg, mener Solberg. For Ungdata-undersøkelsene viser at det store flertallet av norske ungdommer er veltilpasset, aktive og hjemmekjære. Dessuten er de stort sett fornøyd med foreldre, venner og skole.
Diagnosespråk
Solberg forstår at dette kan overraske noen, for gjennom mediene kan man få et inntrykk av at veldig mange ungdom sliter med psykiske problemer. Psykisk helse er blitt et hyppig debattert tema på skoler, i undervisning og i medier, og diverse ungdomsundersøkelser stiller også spørsmål om dette. Men problemet, mener forfatteren, oppstår når man begynner å sette diagnosespråket på helt vanlige utfordringer som de aller fleste ungdommer møter på sin vei til å bli voksen. – Hvis vi bruker sykdomsbetegnelser som angst og depresjon på helt normale utfordringer de fleste tenåringer opplever, som humørsvingninger, følelsen av utilpasshet, dårlig søvn, bekymringer for at man ikke er godt likt eller ikke får gode nok karakterer, så blir det feil. For disse tingene er helt normale å kjenne på og er en del av erfaringen med å gå fra barn til voksen. Hun minner om at livet handler om både gode og vonde opplevelser, understreker at noe av det vanskeligste med å være foreldre, er å se at ungdommen har det vondt. Men da er det viktig å være støttende og tilstedeværende, uten å alltid skulle løse ungdommens problemer.
“Noe av det å vokse opp som et helt menneske er å lære seg å takle utfordringene, og da kan vi ikke ta bort alle vansker for dem, sier Solberg.”
Les hele artikkelen på VGs nettside her