Nyttige tips og verktøy

Hvordan er dine tankemønstre og strategier?

Vi har ubevisste strategier for alt vi gjør; Hvilken fot løfter du først når du tar på deg sokkene om morgenen – høyre eller venstre? Hvordan legger du armene i kors? Hva er det første du tenker eller gjør om morgenen? Hvordan tenker du når du skal løse et problem? Hvordan reagerer du når noen sier noe til deg? Ved å legge merke til og bevisstgjøre dine reaksjonsmønstre og ubevisste strategier, kan du endre dem slik at du får et bedre utbytte.

Et eksempel: Du våkner hver morgen og gruer deg til å gå på skolen, du tenker dette blir en dum dag, jeg skal ha matteprøve og det kommer ikke til å gå bra. Du sleper deg av gårde til skolen, med lut rygg og blikket ned mot bakken. Hvordan blir denne dagen? Hvilke mønstre kan du endre her – og hvordan? Gjennom NLP-øvelser og bevisstgjørende spørsmål kan jeg hjelpe deg å bevisstgjøre dine mønstre.

Når du ser det positive, og ser etter muligheter,
vil du komme dit du ønsker i livet ditt,
du vil oppnå det som er viktig for deg
og det vil gi deg evner til å inspirere andre …

Du blir det du tenker! Hvordan du tenker påvirker hvordan du har det i hverdagen din. Derfor er det så viktig å tenke positivt. Alt starter med en tanke. Vi tenker mellom 60- og 80 000 tanker i løpet av et døgn, men ca. 80% av dem er de samme. Tenk på det! Når 80% er de samme tankene, da er det viktig at de er positive for oss, er det ikke?

Den første tanken vi får inn i hodet vårt kan vi ikke stanse. Den kan komme som en assosiasjon som følge av noe vi ser, en lukt, noe vi hører eller kjenner. Inntrykket setter i gang en tanke, så den neste og neste … – til det blir en hel tankerekke eller et tankespinn. Ved å observere, eller legge merke til, hva du tenker på og hvordan tankene løper, kan du velge å endre eller stanse tankerekker som ikke er positive for deg.

På denne siden får tips og råd til hverdagen din!

Tips mot eksamensnerver

Hvordan påvirker tankene dine følelser og handlinger?
Tenker du mest på det du er redd for og det du ikke vil skal skje?

Har du tankestress og tankespinn og ønsker å gjøre noe med det?

Husk at du snakker mest med deg selv i løpet av dagen. Hvordan snakker du til deg selv før eksamen?
Hvordan motiverer og støtter du deg selv?

Tankene våre skaper bilder i hjernen og setter i gang følelser i kroppen. Når vi tenker på det vi bekymrer oss for, skaper det negative bilder og følelser.

Mange elever og studenter sliter med søvnproblemer, tankespinn og nerver før eksamen. Ved hjelp av enkle visualiseringsøvelser og avspenningsteknikker i dagene før eksamen kan du bli tryggere, mer avslappet – og rustet til å ta ut det beste av seg selv på eksamen.

Visualiseringsøvelser hjelper deg til å se for deg det du vil skal skje, som igjen roer ned nervesystemet.

Din mentale tilstand er viktig for konsentrasjon og hukommelse. Enkle og raske avspenningsteknikker kan roe ned tankespinn og hjelpe deg til å sove bedre.

Eksamenstips nr. 1:

Ofte når vi tenker på eksamen – eller kanskje mest gruer oss til eksamen – får vi opp bilder i hodet av at det IKKE går slik vi ønsker.
Da er det viktig for deg å visualisere. Det betyr å skape nye bilder i hjernen av det du vil skal skje. Gjør som tusenvis av idrettsutøvere og andre; skap en film i hodet ditt der du ser for deg det du vil skal skje.

Slik gjør du det:
Hver kveld før du sovner, spiller du film i hodet ditt at det går slik du ønsker at det skal gå på eksamen. Se for deg morgenen, at du er rolig og trygg, og full av energi – ja, at du nesten gleder deg til å få vist hva du kan. Se for deg at du får akkurat den oppgaven du ønsker, se for deg at du jobber rolig og systematisk og sier oppmuntrende ord og setninger til deg selv; “Det går bra, jeg KAN det, jeg får det til, jeg er smart” , eller lignende setninger som faller naturlig for deg. Du kan også se for deg at du møter utfordringer, og at du løser utfordringene på den beste måten. F.eks. kan det være du får en oppgave du er uforberedt på – hva gjør du? jo du stiller deg noen gode spørsmål som gjør at du resonnerer godt og bevarer roen (der du tidligere hadde blitt nervøs og fått hjernteppe).  Det kan være spørsmål som:

• HVA er det oppgaven spør om?

• Hva vet jeg om dette fra før?

• HVORFOR er det slik?

• HVORDAN kan jeg forklare dette?
  Har jeg eksempler jeg kan bruke som gjør det enklere å forklare for meg?

• HVA er det dette handler om osv.

Fortsett å spille filmen i flotte skarpe farger, akkurat slik du ønsker at det skal gå.
Øv deg på dette helt til du kun får opp de gode bildene når du tenker på eksamen!

Lykke til!

Eksamenstips nr. 2:

Legg merke til hvilke tanker du har i hodet ditt for tiden.
Har du mange ting du «MÅ»?

• Jeg må pugge

• Jeg må lese

• Jeg må på trening

• Jeg må på skolen

• Jeg må gjøre det bra på eksamen

Blir du motivert av alle MÅ-tankene du sier til deg selv, eller ville det være bedre å si;

• jeg VIL gjøre det bra på eksamen, derfor vil/skal jeg pugge

• Jeg VIL føle meg sprekere, derfor vil jeg trene

• Jeg vet hva som er målet mitt med det jeg gjør, derfor VIL eller SKAL jeg gjøre det.

Bytt ut alle tanker du tenker med må-ord til vil/skal-ord – og opplev forskjellen!

Eksamenstips nr. 3:

Hvordan er tankene dine i dag?
Er du i ferd med å bytte ut alle MÅ-tankene til VIL- eller SKAL-tanker?
Det er bra! Fortsett slik, og her kommer en tilleggsøvelse;

Ikke se for deg skolen din eller universitetet ditt! Ikke se for deg bestevennen din akkuart nå – Jeg sa IKKE – men hva skjer? Det er jo akkurat det du gjør, er det ikke? 
Hjernen hører ikke ordet ikke.
Så, når du tenker:

• Jeg må IKKE tape den kampen

• Jeg må IKKE stryke på teorieprøven

• Jeg må IKKE få hjernteppe

• Jeg må IKKE miste bussen

Ja, så er det akkurat de bildene, av det du IKKE ønsker skal skje, som kommer opp i hjernen.
Vær oppmerksom og tenk alltid på det du VIL og ØNSKER skal skje, i stedet for det motsatte.
Da er det større sannsynlighet for at det er det som faktisk skjer!
Lykke til i dagen din!

Unngå forstyrrelser - legg vekk mobilen

Se for deg at du jobber konsentrert med en oppgave. Så dukker det opp en melding på skjermen om at du har mottatt en melding eller e-post. Du klarer ikke motstå fristelsen, går ut av dokumentet du jobber med, leser meldingen og svarer på den. Når du gjenopptar skole- arbeidet, kan det ta opptil 20 minutter før du kommer inn i den samme konsentrerte tilstanden du var i før du ble oppmerksom på meldingen. Jo flere ting som forstyrrer konsentrasjonen, desto lengre tid vil du bruke på oppgaven. Dette vil antagelig gjøre noe med motivasjonen («Jeg blir jo aldri ferdig!»), evnen til fordypning og resultatet. Mange ungdommer klager over at skolearbeidet tar for lang tid, og det er jo ikke så rart hvis de blir avbrutt hvert annet minutt av SMS-er og chatter.

Konsekvensene av multitasking er at du blir langsommere, mister fokus og presterer dårligere, som følge av at det blir lettere å gjøre feil. Du kan bli mindre kreativ og miste energi og motivasjon for arbeidet du skal gjøre. Når du nå vet om denne forskningen, kan du bli mer bevisst på hvordan du velger dine distraksjoner. Du kan bli mer oppmerksom på hvordan tanker, følelser, impulser eller folk distraherer deg. Kanskje kan det gå fint å ha musikk på øret når du leser til matteprøven, for andre kan det føre til at de mister konsentrasjonen. Det viktigste er at du legger bort mobilen når du konsentrerer seg om oppgavene dine. Du kan gjerne ta korte intervaller mellom jobbing og pauser. Slik slipper du å være redd for at du går glipp av det som skjer på sosiale medier.

Multitaskingens konsekvenser for tenåringen:

• Blir langsommere

• Mister fokus

• Blir mer stresset

• Mister energi

• Presterer med dårligere kvalitet

• Gjør lettere feil

• Opplever å ha det dårligere

• Blir lettere irritert

• Blir mindre kreativ

TanketrenIng :

• Fokuser på det du velger – gjør én ting av gangen

• Velg dine distraksjoner på en bevisst måte – vær oppmerksom på

  hvordan tanker, følelser, impulser og folk distraherer deg

• Ta bevisste valg

Om selvfølelse og selvtillit

Hva er selvfølelse og selvtillit?
Hvorfor er det så viktig å ha god selvfølelse?
Hvordan får vi en sterk selvfølelse?

Selvtillit er vissheten om at du kan eller er dyktig i noe, mens selvfølelsen forteller hvem du er, vissheten om at du er verdt noe.  Når vi har god selvfølelse, så vet vi hvem vi er, vi takler motgang bedre og vi sammenligner oss ikke med andre hele tiden. Vi liker oss selv og takler å ikke være perfekte, vi har en indre trygghet som gjør at vi følger valgene vi tar og er ikke redde for å mislykkes. Vi vet at vi er bra nok og gjør vårt beste.

På samme måte som sportsutøvere trener muskler og kondisjon for å bli gode,  trenger vi å trene og vedlikeholde selvfølelsen vår for å ha det godt med oss selv.

NLP-verktøyet gir mange øvelser som styrker selvfølelsen. Her følger et eksempel:

 ”Kari” er en ressurssterk jente, med mye humør som alltid har klart seg bra på skolen. I 10ende klasse blir livet ikke så enkelt lenger. Kari har mange tanker om de valg hun skulle ta; om skole, venner, hvor mye hun skulle satse på idretten og om livet generelt. Kari fortalte meg om en episode på håndballtreningen, der hun følte seg urettferdig behandlet og oversett. Hver gang hun prøvde å si det til treneren sin, ble hun avbrutt og misforstått. Kari følte seg ”liten” og motløs og vurderte å slutte med håndballen. Samtidig var hun sint og frustrert for den behandlingen hun fikk. Dette gikk utover humøret og forholdet til de andre jentene på laget, som ikke delte hennes oppfatning. Kari begynner å miste humøret, hun blir mer innadvendt og den manglende motivasjonen går utover skolearbeidet.

Det første Kari og jeg jobber med er å finne tilbake til den gode selvfølelsen. Jeg spør henne: Hvem er du Kari? Hvilke ressurser har du? Vi er alle født som diamanter med alle de ressurser som skal til for å få det beste ut av livene våre, vi må bare hente dem frem. I starten klarer ikke Kari finne ressursene sine – selvtilliten og utstrålingen har fått en knekk, men jeg fortsetter å spørre. Etter hvert begynner det å åpne seg for Kari; ”Jeg er snill mot vennene mine, jeg er morsom å være sammen med, jeg er lojal, jeg er smart, jeg er flink i håndball …” – og desto mer hun gjenoppdager ved seg selv, jo mer åpner hun opp, varmen kommer tilbake i kinnene, lyset kommer frem i øynene – og hun begynner å smile med hele kroppen.

Dette er bare én av mange metoder og øvelser for å styrke selvfølelsen, og finne frem til ressursene i oss, som jeg bruker i min praksis. NLP-verktøyet er så virkningsfullt fordi klienten selv finner svarene og oppdager sider ved seg selv som gir dem ny styrke og mot.