skip to Main Content

Gode råd til tenåringsforeldre

 

Bestill time med meg her

VG-artikkel 21.5.2019 Pluss content

8 råd: Bli en god tenåringsforelder

https://www.vg.no/forbruker/livsstil/i/rLaJWR/8-raad-bli-en-god-tenaaringsforelder#_=_

Vennskap, karakterer, prestasjonsjag, sosiale medier. Stadig flere tenåringsforeldre bekymrer seg for hvordan det skal gå med ungdommen deres, mener forfatter Line L. Solberg, og tror hun vet en viktig grunn til det. Og ikke minst; hvordan foreldre kan hjelpe tenåringen gjennom den tøffeste tiden.

– Jeg opplever at det er stadig flere tenåringsforeldre som bekymrer seg mye for ungdomstiden barna er på vei inn, sier Line L. Solberg, adjunkt og tanketrener for barn- og ungdom.

Hun mener bekymringene er spesielt knyttet til hvordan tenåringene skal klare seg; hvordan de vil gjøre det på skolen, om de kommer til å passe inn i de sosiale miljøene, hvordan de kommer til å forholde seg til alkohol og rus, og om de bruker for mye tid på dataspilling og sosiale medier.

PRESTASJONSFOKUS: Line Langaard Solberg opplever at stadig flere tenåringsforeldre bekymrer seg for barnas tenåringstid. Mye av årsaken tror hun ligger i all målingen og prestasjonsfokuset sosiale medier har ført med seg. Foto: Astrid Snipsøyr/ Gyldendal

Solberg har kurset og jobbet med tenåringer og tenåringsforeldre i mange år, og forteller at et økende antall foreldre kontakter henne for å få hjelp til å takle bekymringer om barnas ungdomstid og fremtid.

– Jeg tror dette skyldes at de vokser opp i et samfunn der nesten alt er grenseløst og åpent, ikke minst på sosiale medier. Det har ført til økt fokus på prestasjoner, og på det å være mest mulig vellykket. Vi måles og sammenlignes kontinuerlig med andre, både på skole- og idrettsprestasjoner, på hvor sunne vi er, hvor mange venner vi har – og hvor smarte og flinke vi er.

Når vellykkethetskravene ungdommen møter blir tydeligere og høyere, øker også foreldres bekymringer for hvordan det skal gå med deres barn, forklarer Solberg. Dette beskriver hun også i boken ”Hjelp! Tenåring i huset”, som hun gir ut i disse dager.

– De fleste har det bra

Forfatteren håper at ungdommenes hverdag vil endre seg i retning av mindre måling og prestasjonsfokus – og større tilfredshet med den man selv er.

– Jeg håper det kommer en motkultur mot presset sosiale medier fører med seg.

Likevel kan de fleste bekymrede tenåringsforeldre roe seg, mener Solberg. For Ungdata-undersøkelsene viser at det store flertallet av norske ungdommer er veltilpasset, aktive og hjemmekjære. Dessuten er de stort sett fornøyd med foreldre, venner og skole.

Diagnosespråk

Solberg forstår at dette kan overraske noen, for gjennom mediene kan man få et inntrykk av at veldig mange ungdom sliter med psykiske problemer. Psykisk helse er blitt et hyppig debattert tema på skoler, i undervisning og i medier, og diverse ungdomsundersøkelser stiller også spørsmål om dette. Men problemet, mener forfatteren, oppstår når man begynner å sette diagnosespråket på helt vanlige utfordringer som de aller fleste ungdommer møter på sin vei til å bli voksen.

– Hvis vi bruker sykdomsbetegnelser som angst og depresjon på helt normale utfordringer de fleste tenåringer opplever, som humørsvingninger, følelsen av utilpasshet, dårlig søvn, bekymringer for at man ikke er godt likt eller ikke får gode nok karakterer, så blir det feil. For disse tingene er helt normale å kjenne på og er en del av erfaringen med å gå fra barn til voksen.

Hun minner om at livet handler om både gode og vonde opplevelser, understreker at noe av det vanskeligste med å være foreldre, er å se at ungdommen har det vondt. Men da er det viktig å være støttende og tilstedeværende, uten å alltid skulle løse ungdommens problemer.

– Noe av det å vokse opp som et helt menneske er å lære seg å takle utfordringene, og da kan vi ikke ta bort alle vansker for dem, sier Solberg.

Dette mener tenåringene selv

Vi har snakket med tre tenåringer i Kristiansand. Dette deres råd til foreldregenerasjonen:

    

VÆR INTERESSERT! Emilie Rolstad Bjørnholmen (17): – Jeg mener det er viktig å sikre god kommunikasjon med barna sine. Det tror jeg man kan få med å være flink til å spørre og være interessert, uten å være masete. Da viser man barna at man er tilgjengelig og bryr seg. Foto: Christine Gulbrandsen

STOL PÅ OSS! Pia Heggheim (17): – Jeg tror det viktigste tenåringsforeldre kan gjøre, er å slappe av og stole på barna sine; særlig når barna har vist at de er til å stole på. Foto: Christine Gulbrandsen

PRØVE OG FEILE! Sindre Fidje Andersen (15): Det viktigste, synes jeg, er at foreldre stoler på ungdommene sine, og gir dem sjansen til å bli mer selvstendig. Vi må få prøve og feile, foreldre skal ikke ha kontroll over alt. Foto: Christine Gulbrandsen

– Slutt å problematisere

Mia Börjeson, sosionom, ungdomsspesialist og forfatter, er lei av vår tids hang til å problematisere tenåringstiden. Hun mener vi har et ansvar for å ikke overproblematisere denne – for overdreven problematisering skaper uro, håpløshet og lite fremtidstro.

FORFATTER: Mia Börjeson, sosionom og ungdomsspesialist er lei av vår tids hang til å problematisere tenåringstiden.

– Det er ikke sant at denne tiden er vanskelig for alle, og alle tenåringer blir ikke sure og sinte. De fleste trives og har gode relasjoner til dem rundt seg, sier hun og legger til at de som det ikke går like bra med, mest sannsynlig har hatt trøbbel på ulike plan før de kommer i tenårene.

– Om du er veldig engstelig kan du bare ta en titt på statistikken. Da vil du se at det er veldig få ungdom som tar narkotika, at veldig få er kriminelle og at ungdom flest har et forsiktig forhold til alkohol. Derimot er mange engasjert i miljøbevegelsen og andre fritidsaktiviteter, som er kjempebra, sier hun.

Mye skjer inni ungdommen

Selv om det stort sett går bra, er det ikke uvanlig at foreldre opplever at barna forandrer seg i tenåringstiden, påpeker psykologispesialist Hans Andreas Knutsen. Det kan være en gradvis og uproblematisk endring med god dialog, der ungdommen stadig orienterer seg mer ut mot venner og nærmiljø. Men det kan også være at godgutten eller godjenta som alltid har vært solstrålen i familien, blir mer som en tordensky.

– Det er mye som skjer inni tenåringene. Hormoner, for eksempel, har en påvirkning på humøret, og gutters testosteron fra før pubertet til de er voksne, øker med hele 1000 prosent. Det vil si gassen i bunn og ingen bremser i en kort periode av livet, og da kan det gå litt fort i svingene.

I hjernen dannes det mange nye nettverk, og Knutsen halvspøker når han sier at det ikke er rart dersom det frister foreldre å henge et ”under konstruksjon”-skilt rundt halsen på ungdommen. Men tenåringstiden er viktig, fortsetter han, og betegner den som en psykologisk brytningstid der barna begynner å frigjøre seg og utvikle egen identitet

– De kan ha forskjellig uttrykk i denne tiden, noen blir mutte og deler lite med foreldrene, noen blir sinte og tverre, mens andre er ute med venner hele tiden. Det høres kanskje rart ut, men i de fleste tilfeller er alt dette helt normalt.

Og dersom det av og til kan virke som om ungdommenes følelsesliv har gått av hengslene, er det viktig å huske at det er nettopp følelser det er.

– Som tenåringsforelder tror jeg du når lengst dersom du er inviterende, forståelsesfull, rolig og viser kjærlighet til en ungdom som kjefter og slamrer med dørene. Jeg sier ikke at det er enkelt, men når det er stormfullt i følelsene, trenger de et fyrtårn.

Knutsen glemmer aldri det en trettenåring sa til han i forbindelse med jobb.

– Hun sa at selv om man er ungdom og i opposisjon, så trenger man likevel å høre at man er bra og god. Og det synes jeg er et utrolig godt råd til foreldre, sier han.

Det viktigste du kan gjøre

Solberg mener at noe av det viktigste dagens tenåringsforeldre kan gjøre for barna, er å gi dem god selvfølelse. Det betyr at du gir anerkjennelse for den de er, at du viser at du har tro på dem og lærer dem å sette grenser, forklarer hun.

– Gjør dem oppmerksom på hvordan de sammenligner seg med andre, og at de ikke trenger å måle seg mot alt og alle. Hjelp dem også til å snakke vennlig til seg selv, for det er avgjørende for selvfølelsen deres, sier hun.

Hun er også opptatt av at tenåringsforeldre viser tillit og inviterer til en god dialog med ungdommen. For når dialogen er god, kan vi som foreldre gradvis slippe mer og mer opp. Men det er ikke alltid ungdommen er mottagelig for samtaler, og det mener Solberg må være greit. Dersom de først åpner opp, er det viktig å se dem og være til stede helt og fullt.

 

– Tilstedeværelse og nærvær er en mangelvare i dag. Det er en sjelden gave vi kan gi barna våre. Når slapp du sist alle tanker om alt annet, så opp fra mobilen og kun lyttet oppmerksomt til ungdommen din?

Og når du ser at ungdommen har det vondt og vanskelig, må du være til stede uten å invadere. Dersom tenåringen vil snakke om det, er det fint, men dersom han helst vil være i fred på rommet, skal det også være lov

– Vi skal ha respekt for at vi er forskjellige. Noen snakker lite i perioder av tenårene. Det er helt normalt, men kan være vanskelig for foreldrene. Snakk med partneren din eller en venn om dette, kanskje kan de kjenne dette igjen fra sin egen ungdomstid. Du skal selvfølgelig følge med, men kanskje la tenåringen få være i boblen si og bearbeide tingene selv først, sier hun.

8 råd: Bli en god tenåringsforelder

Stine Tøndevold, SLT-koordinator i Lillehammer kommune, har disse rådene til tenåringsforeldre:

1. Snakk med andre tenåringsforeldre. Det viktigste er ikke at dere setter felles mål og grenser, men at du får vite litt om hvordan landskapet rundt ungdommen din ser ut.

2. Hjelp tenåringen til å tenke gjennom egne grenser, da er det lettere for tenåringen å vite hva han eller hun skal gjøre når situasjoner oppstår.

3. Vær oppriktig interessert i det ungdommen din er opptatt av, vis at du bryr deg om han eller henne.

4. Sett tydelige grenser – vis omsorg.

5. Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år.

6. Det aldri er slik at ”alle andre får lov”.

7. La ungdommene ha sin egen sfære som du ikke er en del av.

8. Og husk: Ungdomstiden er en fin reise, vær gode veiledere og bli med.

– Ikke vær naiv

Solberg opplever at mange tenåringsforeldre sliter med bekymringstanker – og går inn i et fryktmønster i oppdragerrollen. Hun mener at foreldre fort kan mobilisere katastrofetanker, der de ser for seg alt som kan gå galt – og dermed blir veldig engstelige.

– Men alle ”tenk om” og ”tenk hvis ikke”-ene påvirker også ungdommen. En ung jente fortalte moren etter å ha gått hjem i mørket fra T-banen at hun egentlig ikke var noe redd, men at hun ble engstelig likevel, siden moren var så redd. Dette synes jeg eksemplifiserer at vi heller bør tenke på det vi vil skal skje, fremfor alle katastrofebildene vi lett kan danne oss dersom fantasien får løpe fritt.

Likevel understreker hun at foreldre ikke skal være naive.

– Det er en balanse. Vi skal følge med og være til stede, og samtidig gradvis slippe opp mer og mer når tilliten og dialogen tillater det.

Dette er også Knutsen opptatt av. Han mener at tenåringsforeldre må la barna få lov til å prøve seg – og både lykkes og mislykkes.

– Men de skal vite at de har et sikkerhetsnett om det blir virkelig vanskelig. Hvis de opplever at de ikke kommer seg ut av en problemstilling, så kan de alltid komme til foreldrene for hjelp. Det er viktig at de vet, og si heller “det ble dumt, dette klarer du neste gang” enn “det var det jeg sa”.

Men samtidig er det ting Knutsen synes foreldre ikke skal åpne for, som for eksempel å la dem få prøve seg på områder der de kan gjøre uopprettelig skade. Narkotika er et slikt eksempel, forklarer han.

– Jeg ser også i arbeidet mitt at seksualitet er veldig sårbart, spesielt på grunn av dagens teknologi.

Han opplever at mange ungdommer kan det grunnleggende fra den tradisjonelle seksualundervisningen, men at mange også er veldig naive på det relasjonelle rundt dette.

– Det er viktig at man snakker med ungdommer om nettvett og holdninger slik at de ikke kommer i en situasjon hvor de blir utnyttet eller føler seg presset til å sende bilder eller gjøre seksuelle handlinger over nett, sier han.

Back To Top